The Return of the Living Dead (1985)

Under opplæring som nyansatt ved et medisinsk forsyningslager, får Freddy vite en skremmende og spennende hemmelighet: I kjelleren finnes det tønner med forseglede zombier, sendt dit fra de amerikanske myndighetene ved et uhell. Freddy får bli med ned i kjelleren og se, men da formannen Frank skal tøffe seg og slår i siden av en av tønnene, slippes både gassen og zombien ut av sin dvale. Freddy sine venner, forsyningslagerets sjef, og den lokale patologen blir alle involvert i et desperat forsøk på å begrense zombieutbruddet, men det er kanskje ikke så enkelt å bekjempe de levende døde som popkulturen får det til å virke.

Etter suksessen Night of the Living Dead fra 1968, som på mange måter både fant opp og definerte den moderne zombie-filmen, var det produsent og manusforfatter John Russo som beholdt rettighetene på filmtitler med Living Dead i seg. Det er derfor George Romero sine oppfølgere som han lagde uten Russo ikke heter Living Dead, men heller Dawn of the Dead, Day of the Dead, og Land of the Dead.

Men John Russo er ikke George Romero, og manuset Russo skrev for å beholde rettighetene til Living Dead var så dårlig at studioet kjøpte det KUN for å kunne bruke filmtittelen. Det var originalt Tobe Hooper (The Texas Chain Saw Massacre) som skulle regissere filmen, men da han trakk seg, ansatte studioet Dan O’Bannon, manusforfatteren bak Alien, til å både skrive om og regissere filmen.

Dan O’Bannon gjorde fullstendig om på historien og gjorde filmen til sin egen, så det er virkelig hans visjon som ble realisert i The Return of the Living Dead. Dette er opphavet til zombier som spesifikt vil spise hjerner, zombier som kan samarbeide, zombier som kan løpe, og zombier som er nesten umulig å drepe eller ødelegge. Det pustet friskt liv og originalitet inn i zombie-filmen, og kan stå sammen 28 Days Later, The Walking Dead og The Last of Us som en milepæl for sjangeren.

The Return of the Living Dead er en av få skrekk-komedier som faktisk fungerer både som skrekk og komedie. Filmen har tonnevis av sjarm, et skarpt manus, og morsomme karakterer, samtidig som portretteringen og implikasjonene av å ende opp som levende død er genuint redselsfullt. Dette er en 80-talls perle som det er verdt å få med seg på kino!

jam

Engelsk tale, utekstet

Spoken language: English

Subtitles: None

Kjøp billetter