Those who feel the fire burning

Dato
onsdag, februar 17, 2016
20:30

Sted
Trondheim Kino, Nova 2


Those who feel the fire burning

Those Who Feel the Fire Burning Nederland 2014 Regi og Manus Morgan Knibbe Foto Morgan Knibbe Musikk Carlos dalla-Fiore, Juho Nurmela 74min DCP Arabisk, bengali, gresk, italiensk, tigrinya, wolof, persisk tale, engelsk tekst

Vi følger en gruppe flyktninger som forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa i en liten båt. En eldre mann faller over bord, og kameraet følger ham til havets bunn, før det igjen stiger mot overflaten som mannens spøkelse. Han fortsetter sin reise innover Europas kyst på leting etter mening og eksistensielle svar, men han finner bare fortvilelse og tap. 26 år gamle Morgan Knibbe har laget en ambisiøs, eksperimentell og ikke minst høyaktuell dokumentar som undertegnede var så heldig å få sett under Film fra Sør-festivalen i Oslo i oktober (der den for øvrig vant prisen for beste dokumentar). Etter filmen fortalte Knibbe publikum at han ville lage en historie som var fullstendig subjektiv, i motsetning til den sedvanlige journalistiske normen om en slags «objektivitet». Forfriskende tanker fra en ung filmskaper, og filmen er i sin helhet forfriskende ukonvensjonell både i sin subjektivitet og i sin fortellerform. Det er ikke uten grunn at flere anmeldere har sammenlignet kameraets svevende kvalitet med Gaspar Nöe.

We watch a group of refugees in a small boat trying to cross the Mediterranean to reach Europe. An elderly man falls overboard, and the camera follows him as he sinks to the bottom of the sea, before rising to the surface, as the man’s ghost. He continues his journey along and past the coasts of Europe, looking for meaning and existential answers, but finding only despair and loss. 26-year-old Morgan Knibbe has made an ambitious, experimental and not least highly topical documentary that the undersigned had the good fortune of seeing during the Films from the South festival in Oslo in October (where it took home the prize for best documentary). After the film, Knibbe told the audience that he wanted to make a story that was completely subjective, in stark opposition to the journalistic norm of “objectivity.” Refreshing thoughts from a young filmmaker, and the film as a whole is refreshingly unconventional in both its subjectivity and storytelling. Several reviewers have compared the floating quality of the camera with Gaspar Nöe, and with good reason.

as