The Act of Killing

Kart utilgjengelig

Dato
onsdag, september 20, 2017
18:00 - 21:00

Sted
Olavskvartalet


Obs! 18 års aldersgrense på våre visninger

Storbritannia / Danmark / Norge 2012 Regi Joshua Oppenheimer, Christine Cynn, Anonym Foto Carlos Arango De Montis, Lars Skree, Anonym 159min DCP Indonesisk tale, engelsk tekst

I korte trekk er The Act of Killing en dokumentar om massedrapene på flere hundretusener antatt for å være kommunister i Indonesia fra 1965 til 1966. Men det er også en metafilm om filmers evne til å formidle. Det er også et makabert kunstprosjekt. For det nokså unike med The Act of Killing er ikke bare at vi får «dokumentasjonen» på hendelsene fra drapsmennene selv gjennom intervjuer der de skryter av hva de har gjort – de blir også med på å gjengi dette foran kamera i form av å lage filmer. Her får de frie tøyler til å utfolde seg kreativt. Resultatene er tidvis absurde i at massedrapene blir gjengitt i stilen til drapsmennenes favoritter innenfor blant annet western- og musikal-sjangeren.

I The Act of Killing demonstreres filmens kraft – på godt og vondt. Det er en krevende film i sitt nakne blikk på en historie der ondskap seiret til slutt: Anwar skryter av å ha drept over tusen personer uten å være redd for å havne i fengsel selv. Nå sitter han komfortabelt i sin luksus i et korrupt Indonesia. Offerene står igjen uten å få en filmatisk form for hevn eller forløsning. Dette er vanskelig å akseptere som seer i møtet med Anwar og gjengen. Dokumentaren stiller også spørsmål rundt bruken av vold i film generelt, da disse drapsmennene tar inspirasjon fra blant annet amerikansk actionfilm og kjøper portretteringen av menn som dreper som kule folk. De vil være som disse actionheltene de ser på film og i filmene de er med å lage foran kamera er de lett å bli satt ut av hvor engasjert de blir av å spille drapsmann – å spille seg selv – som om det som de gjorde på sekstitallet var film og ikke virkelighet.

Det argumenteres dermed på grunn av filmens kraft at det er et medium som bør brukes og sees på en ansvarlig måte. The Act of Killing gjør oss veldig klar over at film har en stor rolle i hvordan vi ser på verden og, mer fundamentalt, hvordan vi vil se verden og plasseres oss i den. I sin uklare kobling mellom det virkelige og det som oppleves som virkelig gjennom kamera kan film være like nyttig som et verktøy og farlig som et våpen. Som et verktøy hjelper filmen å forstå mer om oss som mennesker, selv mennesker som gjør grufulle handlinger. Vi forstår mer av de indonesiske drapsmennene ved å se dem lage film foran kamera. Dokumentaren fungerer som våpen i måten Anwar & kompani er fanget i «bakomfilmen» til Joshua Oppenheimer der de, ulikt filmene de lager selv, ikke har kontroll på sin egen fremstilling. For på samme måte som film kan leses som en bekreftelse på sine egne verdier kan filmen også brukes mot oss. I The Act of Killing blir ikke bare drapsmenn avkledd, men også filmmediet i seg selv og vår relasjon til det.

ojf