It Follows

Dato
tirsdag, mai 24, 2016
20:30

Sted
Trondheim Kino, Nova 2


ItFollows3

It Follows USA 2014 Regi og manus David Robert Mitchell Foto Mike Gioulakis Musikk Disasterpeace Med Maika Monroe, Keir Gilchrist, Olivia Luccardi, Lili Sepe, Jake Weary 100min DCP Engelsk tale, norsk tekst

Om du ikke fikk med deg en av de beste skrekkfilmene på årevis – og en glitrende film uavhengig av sjanger – da den gikk på kino har du nå en ny sjanse til å se David Robert Mitchells grøssdrøm It Follows hos oss! Her får du følge tenåringsjenta Jay, som etter et seksuelt møte pådrar seg en slags forbannelse: Noe, noen – det! – forfølger henne hvor enn hun går. Dette vesenet kan ta hvilken som helst form. Det velger ofte noe som er kjent og kjært, og gjør det ukjent og forjævlig. Og det er sakte i hælene hennes… og dine… alltid.

Uro, uhygge, frykt og paralyserende angst er tilstedeværende krefter i It Follows; den er også en smart, metaforisk behandling av seksualitet, voksenlivet og samfunnet. Alt dette er iscenesatt innen et dirrende filmspråk. Poetiske komposisjoner, kreativ utnyttelse av det vi ser/ikke ser, en sanselig fargepalett, spenstige kamerabevegelser og et soundtrack som oser av synth, er essensielle deler av filmens stemningssettende estetikk og formmessige modenhet.

If you managed to miss one of the best horror films in years – and a brilliant film independent of genre – in the theater, this is your chance to see David Robert Mitchell’s dread-dream It Follows! You will follow Jay, a teenage girl who after a sexual encounter catches some sort of curse: Something, someone – It! – follows her wherever she goes. This creature can take any form. It often chooses something familiar, and makes it alien and awful. And it is slowly on her heels… and yours… always.

Unrest, uneasiness, fear and paralyzing anxiety are ever-present forces in It Follows; as is smart, metaphorical treatment of sexuality, adulthood and society. All this is staged with a vibrating cinematic language. Poetic compositions, creative utilization of what we see/do not see, a sensuous color palette, lively camera movements and a soundtrack oozing with synth, are all essential parts of the film’s atmospheric aesthetics and formal maturity.

mo