Fremmed ved sjøen

Kart utilgjengelig

Dato
onsdag, september 27, 2017
18:00 - 20:00

Sted
Olavskvartalet


Obs! 18 års aldersgrense på våre visninger

L’inconnu du lac Frankrike 2013 Manus og regi Alain Guiraudie Foto Claire Mathon  Med Pierre Deladonchamps, Christophe Paou, Patrick d’Assumçao 100min DCP Fransk tale, norsk tekst 

Fremmed ved sjøen er en elegant fransk thriller lagt til en strand ved en innsjø som fungerer som en såkalt «cruising spot» for homofile. Franck oppsøker stranda for å sole seg, bli kjent med andre menn og ha sex med dem blant trær og busker. Han blir betatt av Michel, en fascinerende men potensielt farlig mann.  

Alain Guiraudies film er svært stilsikker, og dette gir seg spesielt til kjenne gjennom måten han lar oss bli kjent med området rundt stranda på. Innsjøen spiller på mange måter en av hovedrollene, og den avbildes gang på gang med solen reflekterende i vannet. Vakkert, men samtidig er foto så naturalistisk at kontrasten mellom det sterke sollyset og de mørke skyggene og vannet blir ubehagelig å se på. Og det er hele tiden noe uhyggelig med måten stedet portretteres på, noe som forsterkes av filmens gjentakende og ritualistiske rytme. Hver dag starter med et klipp hvor Franck kjører inn på parkeringsplassen ved stranden, og følger ham deretter i hans gjøremål utover dagen, som sjelden endrer seg fra dag til dag. Etter hvert som faren blir mer og mer presserende, blir selve ankomsten på parkeringsplassen urovekkende, for man vet at det er et ledd i å kaste seg velvillig ut i en potensiell fare. Mangelen på musikk i lydbildet er også med på å bygge opp stemningen, nettopp ved sitt fravær overlates vi til å tenke oss til farene selv, og selv den minste fuglelyd eller vannet som slår mot stranda vekker ubehagelige assosiasjoner.  

Mange vil nok trekke frem eksplisitt sex som det mest sentrale aspektet ved denne filmen, og således plassere den i bås som «homofilm». Dette er å redusere både filmen og dens sexscener, når filmen både innehar åpenbare kunstneriske kvaliteter i tillegg til at sexscenene portretteres på et sjeldent veloverveid vis. Satt mot naturlig lys blir de eksplisitte sexscenene mer intime, hverdagslige og nærgående enn i den sedvanlige glorete belysningen vi forbinder med pornoestetikk. I tillegg er nettopp sexen og dens farer sentrale for selve filmens grunnpremiss: en utforsking av farene spesifikt ved homofil sex og det å gi seg hen til en fremmed. I ethvert møte ligger en fare, om dødelig sykdom eller bare avvisning og det å bli såret.  

Det som også gjør Fremmed ved sjøen til en interessant film, i tillegg til at den er kunstnerisk vellykket, er måten den har blitt mottatt på. Filmen kom ut i 2013, samme år som Blå er den varmeste fargen vant hovedprisen i Cannes (Fremmed ved sjøen vant interessant nok Queer Palm samme år). Dette utgjør et fascinerende paradoks fordi dette gir inntrykk av at vi har kommet langt når det gjelder film som omhandler likekjønnede forhold. Når man ser på mottakelsen til Fremmed ved sjøen blir det likevel åpenbart at det er stor forskjell på filmer som omhandler relasjoner mellom menn og filmer som omhandler relasjoner mellom kvinner. Dette er nok spesielt utslagsgivende når det er snakk om eksplisitte sexscener. Filmen er riktig nok godt mottatt av de fleste seriøse kritikere, men den har i liten grad vekket samme begeistring, oppmerksomhet og publikumstekke som Blå er den varmeste fargen. Filmpolitiets Birger Vestmo var sikker på at filmen aldri kom til å bli satt opp på kino grunnet sitt eksplisitte innhold, og selv om han tok feil, gikk den en svært begrenset periode på kino uten å få det publikummet den fortjente. Nå har du en ny sjanse.  

as