Fokus på Thailand: Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv

Kart utilgjengelig

Dato
onsdag, oktober 11, 2017
18:00 - 20:00

Sted
Olavskvartalet


Obs! 18 års aldersgrense på våre visninger

Lung Bunmi Raluek Chat Thailand 2010 Manus og regi Apichatpong Weerasethakul  Foto Sayombhu Mukdeeprom, Yukontorn Mingmongkon, Charin Pengpanich  Med Thanat Saisaymar, Jenjira Pongpas, Natthakarn Aphaaiwong 114 min DCP Thai tale, norsk tekst 

Thailands mesterregissør Apichatpong Weerasethakul ville i en perfekt verden vært en av de største regissørene i dagens kinolandskap, og derfor er Weerasethakul en viktig filmskaper å få vist frem på alternative arenaer som filmklubber og cinematek.  

Denne filmen, ”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv” har fått mye oppmerksomhet på filmfestivaler verden rundt, og er nok regissørens mest kjente film. ”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv” er Thailands første film som har blitt beæret med en Palme d’Or på Cannes filmfestival.  

”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv” er basert på siste levende dagene i tittelkarakteren Onkel Boonmees liv. Onkel Boonmee (spilt av Thanapat Saisaymar) er syk og svak, og tilbringer sine siste dager på landet i Thailand med svigersøsteren sin, Jen (spilt av Jenjira Pongpas, som er med i mange av Weerasethakuls filmer). En kveld ute ved middagsbordet får de besøk av ånder til Onkel Boonmees avdøde kone, og hans bortkomne sønn som returnerer etter å ha vært borte i mange år. Sønnen kommer tilbake i en ikke-menneskelig form, som en slags apelignende skapning.  

Dette er bare starten på hva ”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv” har å by på, men denne spesifikke scenen er også et godt bilde på hva Weerasethakuls filmskaping handler om. I én fiksert, lang tagning gir Weerasethakul oss et vakkert tablå, en dialogdrevet historiefortelling i en typisk slow cinemastil, men presenterer oss også for det ukjente, det overnaturlige gjennom ånder og andre skapninger. Noe av det spesielle med Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv, og andre filmer i en såkalt bølge av asiatisk minimalisme, er at filmene kan presentere overnaturlige elementer, eller en fortellerform som ikke har en logisk forklaring eller struktur, uten å gjøre dette til et dramatisk ”plot-point,” men heller en filmatisk stil preget av såkalt undramaticness 

I ”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv” sitt tilfelle henger dette nøyere sammen med kulturen filmen kommer fra: Thailand er et mer spirituelt land enn Norge, og det er helt naturlig å tro på ånder og mytologiske skapninger. Derfor fremstiller filmen disse elementene på en helt annen måte enn hva enn vestlig film ville gjort – hvor en vestlig film ville brukt disse elementene for å skape dramatikk, mystikk og historiehendelser, fremstilles disse elementene som noe dagligdags og ordinært i ”Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv.” 

ak