Fokus på Dardenne-brødrene: Rosetta

Kart utilgjengelig

Dato
onsdag, november 8, 2017
18:00 - 20:00

Sted
Olavskvartalet


Obs! 18 års aldersgrense på våre visninger

Rosetta Belgia 1999 Regi og manus Jean-Pierre Dardenne og Luc Dardenne Foto Alain Marcoen  Med Émilie Dequenne Fabrizio Rongione Olivier Gourmet Anne Yernaux 93 min fransk tale, engelsk tekst 

Det belgiske brødreparet Jean-Pierre og Luc Dardenne har siden gjennombruddsfilmen sin La Promesse laget en rekke sosialrealistiske dramafilmer der de gang etter gang skildrer den harde hverdagen i det belgiske arbeiderklasselivet. For å hylle denne regissørduoen viser Trondheim Filmklubb to sentrale filmer i Dardenne brødrene sin filmografi. 

Rosetta omhandler en ung dame på jakt etter arbeid. Filmen viser hvordan dagens kapitalistiske samfunn ikke nødvendigvis har plass til Rosetta og i løpet filmen får vi se flere eksempler på det harde arbeidsmarkedet. Rosetta blir oppsagt etter en midlertidig stilling i åpningssekvensen og senere blir hun sparket fra en annen jobb så sjefen kan gi jobben til sønnen sin i stedet. Når Rosetta først får seg arbeid er det alltid midlertidig eller på andres bekostning. På grunn av desperasjon blir hun konstant konfrontert med vanskelige valg der hun må prioritere seg selv for å holde hodet over vann. Det er en trope i filmer at man møter mennesker fra fattige kår som i løpet av filmens spilletid når suksess, dette er ikke tilfellet i RosettaRosetta er kompromissløs og rå i framstillingen av arbeiderklasselivet og viser at det er andre faktorer enn hardt arbeid og «survival of the fittest» som avgjør ens suksess i dagens samfunn. Rosetta som er uutdannet og lever i en campingvogn med sin alkoholiserte mor har blitt åpenbart blitt formet av sine omgivelser og uansett hvor hardt hun jobber kommer hun seg ikke ut av livssituasjonen sin. Rosetta lever det livet Charlie hadde endt opp med om han aldri fant gullbilletten i sjokoladen sin. 

Gutten med sykkelen handler om 12 år gamle foreldreløse Cyril og hans reise fra barnehjemmet til en adoptivmor. På jakt etter sin far møter Cyril frisøren Samantha. Kort tid etter deres møte spør Cyril om å få flytte sammen med Samantha i helgene i stedet for barnehjemmet. Samantha er på mange måter den perfekte adoptivmoren, hun er omtenksom og lar Cyril holde på som han vil innenfor visse rammer uten å ty til vold eller andre kjipe ting foreldre gjør. Til tross for dette er Cyril ekstremt vanskelig å ha med å gjøre, han avviser kjæresten til Samantha så mye at han forlater henne, han blir med i en ungdomsgjeng der han deltar i kriminell aktivitet og på et tidspunkt stikker han Samantha med en saks. Gutten med sykkelen er i likhet med Rosetta en veldig ærlig og kompromissløs film som viser at selv om man blir adoptert av velstående blir man ikke automatisk velstående selv. Cyril er ingen Oliver Twist eller Annie, Cyril er omringet med folk som bryr seg om han og vil hans eget beste i motsetning til bandittene i Oliver Twist eller den onde barnehjemsmoren i Annie. Etter å ha flyttet inn hos Samantha er det Cyril selv som må ta vanskelige valg for å få et godt liv, noe som selvsagt er ekstremt vanskelig i en så ung alder. I en dramatisk scene i andre halvdel i filmen får vi se hvor lite kontroll Samantha faktisk har når Cyril først har bestemt seg for noe. Det er selvsagt ikke Cyril sin feil at han har havnet i den situasjonen har er i, men det blir hans oppgave å gjøre det beste med de kortene han har fått utdelt.  

Grunnen til at vi har valgt disse to filmene fra Dardenne-filmografien er ikke bare fordi det er to av de beste filmene deres, men også fordi de er laget med et relativt langt mellomrom. Til tross for at de er laget med 12 års mellomrom er det flere likheter enn forskjeller mellom filmene. Begge disse to filmene handler unge mennesker sin oppvekst og hvordan de blir formet og påvirket av den. Begge to har bare en forelder og den de har igjen er helt ubrukelig. Faren til Cyril forlater han for å få en ny start på sitt eget liv, mens moren til Rosetta ligger med menn for alkohol. Den største forskjellen på de to filmene er at Rosetta allerede er voksen (eller i hvert fall veldig nærme) og hun er nødt til å klare seg selv for å overleve. Cyril på den andre siden er bare 12 og blir derfor passet på av barnehjemmet, det er også en mer optimistisk film med snillere omgivelser. Dardenne filmer er aldri solskinnshistorier, men de gir alltid rom for håp, selv om det noen ganger bare er små glimt. Filmene deres handler aldri om virkelige personer, men det er likevel vanskelig å kalle de fiktive. Karakterene i Dardenne filmer opplever situasjoner som skjer i den virkelige verden på daglig basis og gjennom et meget realistisk filmspråk lærer man ofte mer av en Dardenne film enn man kunne gjort av dokumentarer med lignende tema.

slk